Et medmenneske - når det røyner på

– Noen ganger er det nok bare å være et medmenneske som lytter! Det sier Rune Jonassen i Kirkens SOS. Han er en av de 1300 frivillige i organisasjonen som stiller på vakt et par ganger i måneden.

Rune Jonassen, sammen med Tone Schalla, sitter klar til å ta imot telefon.

Av Wenche Bariås

Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste og et lavterskeltilbud for alle som trenger en å snakke med. Den er landets største krisetelefon og har også en chattetjeneste. Årlig mottas ca 300.000 henvendelser. Rundt omkring i landet er det 11 sentre på en felles innringerlinje. Det er alltid mennesker på vakt, døgnet rundt, hver eneste dag. Tone Schalla er konstituert leder ved kontoret i Kristiansand. Menighetsnytt har tatt en prat med henne og Rune Jonassen.

– Hvem er det som ringer inn til Kirkens SOS? Og hva handler samtalene om?

– Vi opplever at det er mange ensomme mennesker som trenger en å snakke med, forteller Rune Jonassen. – Samtalen kan handle om helt alminnelige ting som er vanskelige å mestre i hverdagen. Mange sliter med ulike praktiske eller psykiske ting helt alene. De har ikke familie eller nære venner som kan hjelpe dem. Eller relasjonen til de nærmeste er ikke på plass; de er fortvilte for de har ingen å kontakte. Da kan det være en god hjelp å ringe en av landets hjelpetelefoner.

– Mange har også behov for å få ut sinne eller frustrasjon, legger han til. – Da er det godt å ha en nøytral part å øse det ut på. Det viktige for oss er å møte det enkelte mennesket med respekt og at de opplever en verdi som enkeltmenneske. Vi forteller ikke hva de bør gjøre eller burde ha gjort. Vi lytter og lar innringeren få prate mest mulig. Da forstår personen kanskje sin egen situasjon på en bedre måte.

I det siste har det vært mye omtale i media omkring eldreomsorgen i landet vårt. Det preger også samtaler på hjelpetelefonen. Tone Schalla henviser til generalsekretær Lasse Heimdal i Kirkens SOS som forteller at det har vært en enorm økning av samtaler med eldre mellom 70 og 90 år som vurderer en utgang av livet. De er skremt av historiene de hører, og noen føler de ikke har noen verdi lenger. Samtalene er ofte preget av ensomhet. – Dette er skremmende alvorlig, sier han.

Kirkens SOS startet sin virksomhet inspirert av Samaritans i England. I 1953 leste den engelske presten Chad Varah i avisen at tre personer begikk selvmord hver dag i London. Han satte inn en annonse: Før du tar livet ditt, ring meg! Mange  oppsøkte kontoret hans, og de fikk snakke med en av sekretærene på venterommet. For veldig mange var den praten mer enn nok til å holde livsmotet oppe!

Her hjemme ble Kirkens Nattjeneste startet av Kirkens Bymisjon i Oslo noen år senere. Kirkens SOS ble formelt dannet i 1974 med 82 frivillige i staben. Neste år blir det 50-årsmarkering!

– Hva kreves for å bli en frivillig?

Rune forteller at han lenge tenkte på å gjøre en innsats som frivillig, uten at det ble noe av. Men for vel 3 år siden fulgte han programmet «Kvelden før kvelden» hvor det var et intervju omå være frivillig i Kirkens SOS. Han fant ut at det var kontor i Kristiansand, og dermed sendte han inn en søknad samme kveld. Det kom et hyggelig svar tilbake, og han ble kontaktet raskt på nyåret.

For å bli en samtalepartner på telefonen, må man gjennomgå et kursforløp. I dag er dette kurset på nett. Det starter et nytt omtrent hver måned. Underveis har man opplæringssamtaler og deltar i veiledningsgrupper med fagsamtaler. Når man er klar for det, gjennomfører man en prøvevakt og får tilbakemelding.

I Kristiansand er det også chattetjeneste. – Den kan være ganske utfordrende og veldig direkte, sier Tone Schalla. – Plutselig kan man lese: Jeg vil dø! på skjermen. De fleste som bruker chat, er nok unge opp mot 30 år. Her handler det ofte om ulike bekymringer, utenforskap, kjærestetrøbbel, misbruk, alkohol eller mobbing. Vi skal ikke gi direkte råd til noen. Og det gir trygghet å være anonym. Da tør en ofte være åpen om hendelser og følelser. I bunnen ligger ønsket om å redde liv, sier hun. Og ingen skal trenge å være alene; uansett hvor mørkt det kan se ut.

– Som ganske fersk frivillig har det vært ekstremt lærerikt disse tre årene, sier Rune Jonassen. – Det kan være krevende samtaler, men vi har tilgang på gode veiledninger om hvordan vi skal lytte og hvordan vi skal drive en samtale. Vi er som regel 2– 4 på hver vakt, og vi har alltid en prat sammen før vi går hjem. Det er et profft opplegg, og vi blir veldig godt ivaretatt fra ledelsen her, forteller Rune. – Jeg har alltid en god følelse av å ha hjulpet noen i løpet av de timene jeg har vært på vakt, legger han til.

Dersom du nå er blitt inspirert og interessert i å bli en samtalepartner på telefon eller chat, er du ønsket varmt velkommen til å melde deg til www.kirkens-sos.no. Det er alltid behov for nye medarbeidere. På hjemmesiden vil du finne mer informasjon om denne viktige organisasjonen.

Denne saken ble først publisert i Grim og Hellemyr menighetsnytt 01/23. Følg lenken for å lese hele bladet digitalt.

Trenger du noen å snakke med etter å ha lest dette? Kontakt kirkens-sos.no

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"